Bokmålsordboka
beskhet, beiskhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en beiskhet | beiskheten | beiskheter | beiskhetene |
en beskhet | beskheten | beskheter | beskhetene | |
hunkjønn | ei/en beiskhet | beiskheta | beiskheter | beiskhetene |
ei/en beskhet | beskheta | beskheter | beskhetene |
Betydning og bruk
- det å være besk
Eksempel
- ettersmaken har en beskhet som minner om bitre mandler
- besk, bitter ytring
Eksempel
- romanen er full av sitatvennlige beskheter